Når du har mottatt et studietilbud er det viktig at du aksepterer studieplassen for å komme videre i prosessen. Hvordan du aksepterer får du informasjon om fra oss samtidig som du mottar ditt studietilbud. Det er viktig at du leser nøye gjennom denne informasjonen.
Hvis du har mottatt et studietilbud med forbehold anbefaler vi vanligvis at du venter med å akseptere plassen til du har bestått kravene i tilbudet. Følg instruksjonene fra Education Link og send inn aksepteringsskjemaet med eventuelt bekreftelse på betaling av depositum per e-post til din studieveileder.
Studenter i England og Irland må i de fleste fall ikke betale depositum for å akseptere studieplassen.
For at du skal bli så godt forberedt som mulig før avreise og studiestart arrangerer vi avreisemøter for alle som har søkt. På møtene kommer vi til å gå gjennom praktisk informasjon som du trenger før avreise som for eksempel:
Du får også mulighet at stille spørsmål til Education Link å møte de andre studentene som skal dra til samme studiested.
De fleste som har et gyldig pass som er utstedt i Norge etter 2008 har det man kaller et digitalt pass eller biometrisk pass. Det betyr at passet er et maskinlesbart dokument og kan benyttes for din legitimering.
Hvis du ikke har en digital pass anbefaller vi at du bestiller et nyt pass. Dette fordi et pass uten biometric chip betyr at hvis du må søke på studentvisum tar prosessen truligvis mer tid og medfører merarbeid for deg. MERK! Du trenger ikke studentvisum hvis du ska studere i Irland eller Italia.
For å sjekke om du har et biometrisk pass se etter et symbol med en hvit sirkel – se bildet under.
CAS (Confirmation of Acceptance for Studies) er en bekreftelse fra universitetene i England på at studieplassen din er sikkred og at du oppfyller vilkårene for å kunne søka på studentvisum.
Du vil motta informasjon fra universitetet og Education Link om hvordan du skall søke om CAS. Før du kan søke om CAS må du vanligvis oppfylle villkorene i studietilbudet, ha akseptert studieplassen og sendt in en foreløpig uttalelse fra Lånekassen at du får støtte.
CoE (Confirmation of Enrolment) er en bekreftelse fra universitetene i Australia på at studieplassen din er sikkred og at du oppfyller vilkårene for å kunne søka på studentvisum.
Du som skal studere i Australia vil motta CoE:t ditt fra Education Link når du akseptert studieplassen og betalt depositum.
Europeisk helsetrygdkort dokumenterer at du har rett til dekning av nødvendig helsehjelp i et annet EØS-land (EEA) på samme vilkår som oppholdslandets egne statsborgere. Kortet bør du ha med deg dersom du skal oppholde deg midlertidig i et annet EØS-land. Europeisk helsetrygdekort er gratis. Du kan bestille Europeisk helsetrygdkort på helsenorge.no eller ved å ringe Veiledning helsenorge.no på 23 32 70 00. Kortet blir sendt til adressen du er registrert på i folkeregisteret.
Storbritannia har gått ut av EU. Fra og med 1. januar 2021 vil de færreste kunne benytte Europeisk helsetrygdkort der. Hvis oppholdet ditt i Storbritannia startet før 2021, beholder du rettighetene helsetrygdkortet gir, frem til oppholdet avsluttes. Du må da ta kontakt med Helfo for å få et dokument som bekrefter dine rettigheter.
Du må selv legge ut for flybilletten. Reisestøtte fra Lånekassen vil du motta sammen med den andre studiestøtten for skolepenger og levekostnader. I mange tilfeller vil du først motta reisestøtten når du allerede er på plass i studielandet. For å få billigst mulig flybillett lønner det seg i de flest tilfeller å bestille så tidlig som mulig. Bestiller du før du har fått tildelt endelig studieplass må du huske på avbestillingsforsikring.
Det er viktig at du har egen forsikring når du skal studere i utlandet. I tillegg til reiseforsikring bør man ha forsikring som dekker tyveri, innbo og eventuelt hjemtransport ved sykdom og lignende. ANSA tilbyr en skreddersydd forsikringspakke for utenlandsstudenter. Mer informasjon om forsikringen finner du på ANSA – ANSA Studentforsikring
Dersom du får støtte fra Lånekassen ved dine utenlandsstudier, er du automatisk registrert medlem av Folketrygden gjennom NAV. Du må selv sette deg inn i hva dette innebærer og hva slags medisinske utgifter som dekkes. Det er HELFO som har ansvaret for å informere om hvilke helsetjenester du kan få stønad til som student i utlandet. Du finner mer informasjon om dette på HELFO sine nettsider: www.helsenorge.no/bo-i-utlandet
Dersom du ikke skal søke støtte fra Lånekassen, anbefaler vi at du registrerer deg hos NAV selv. Se www.nav.no for mer informasjon.
Dersom du søker støtte fra Lånekassen ved dine utenlandsstudier trenger du ikke å betale for OSHC (Overseas Student Health Cover) ved studier i Australia. Likevel anbefaler vi på det sterkeste at du tegner din egen studentforsikring.
I forbindelse med at du søker om visum må du tegne en forsikring som kalles « The Immigration Health Surcharge (IHS)». Forsikringen koster 470 GBP. Når du søker om visum digitalt så må du betale forsikringen som en del av søknadsprosessen.
ISIC er et internasjonalt studentbevis som samtidig gir deg en mengde rabatter i hele verden. Det er det eneste internasjonalt aksepterte studentbeviset i verden (siden 1968). Mer informasjon finner du på: www.isic.org
Alle våre samarbeidsuniversiteter er støtteberettiget i Lånekassen under forutsetning av at studiet er nasjonalt godkjent i studielandet. Du må oppfylle kravet for studiekompetanse eller realkompetanse for å tildeles støtte.
Hvor mye du får i støtte til utdanning i utlandet varierer alt etter hva slags utdanning du tar, på hvilket lærested du tar den, hvilket nivå du er på og hvor i verden du skal være.
Støtten til utdanning i utlandet deles inn i tre hoveddeler; basisstøtte, støtte til skolepenger og støtte til reiser. Beløpene i tabellene er oppgitt i NOK.
| Type støtte | Per år | Lån | Stipend |
|---|---|---|---|
| Basisstøtte* | 151 690 kr | 91 014 kr | 60 676 kr |
| Maks skolepengestøtte** | 280 344 kr | 248 033 kr | 32 311 kr |
| Totalsum | 432 034 kr | 339 047 kr | 92 987 kr |
Informasjon hentet fra Lånekassen 2024.
*Opptil 40 prosent av basisstøtten kan bli gjort om til stipend dersom du består eksamen og ikke tjener mer eller har større formue enn Lånekassens fribeløp. 25% blir omgjort ved bestått studieår og fult antall studiepoeng. Når du har fullført en hel grad vil de resterende 15% bli omgjort til stipend. Dersom du ikke fullfører en grad vil de siste 15% forbli lån.
** Det er beløpet du skal betale til lærestedet ditt i skolepenger som avgjør hvor mye du får i skolepengestøtte fra Lånekassen. Du får ikke mer enn hva skolen koster.
I 2024 er inntektsgrensen for fribeløpet 214 213 kroner.
Lånekassen gir i tillegg reisestøtte. Reisestøtten er et tilskudd til dekning av utgifter for to tur-retur reiser i året. Første reise fordeles med 35 % stipend og 65 % lån, andre reise er kun Iån. Reisetilskuddet blir automatisk beregnet når du søker om stipend og lån.
| Reisesone | Reisetilskudd | Lån | Stipend |
|---|---|---|---|
| Europa | 5 920 kr | 4 884 kr | 1 036 kr |
| Australia/Oseania | 32 228 kr | 26 588 kr | 5 640 kr |
Informasjon hentet fra Lånekassen 2024.
Beløpene i tabellen gjelder to tur-returreiser fra Oslo i året. Første reise fordeles med 35 % stipend og 65 % lån, andre reise er kun lån. Reisestipend for reise mellom folkeregistrert adresse i Norge og Oslo kan komme i tillegg for de som har rett til reisestipend. Tilskudd til reiser i Norge blir gitt til deg som er født i 1994 eller senere og blir gitt som 100 prosent stipend. Har du folkeregistrert adresse utenfor Oslo vil du dermed få ekstra reisestøtte.
Kilde: www.lanekassen.no
Det er beløpet du skal betale til lærestedet ditt i skolepenger som avgjør hvor mye du får i skolepengestøtte fra Lånekassen. Støtte til skolepenger skal gå til å dekke skolepenger og/eller andre obligatoriske avgifter som har sammenheng med undervisningen.
Dersom det skulle oppstå forsinkelser i forbindelse med søknaden til Lånekassen kan det være lurt å skaffe seg midlertidig finansiering. Dette gjelder spesielt for de studenter som tar eksamen fra Kristiania i juni og har studiestart i Australia i juli.
Hvis du ikke har mulighet til å låne penger privat, så kan kredittkort med opptil 35 dagers rentefri kreditt være et annet alternativ. Dette kan da brukes som mellomfinansiering inntil du får utbetalt studiestøtten fra Lånekassen. Flere banker tilbyr dette kostnadsfritt eller mot et mindre gebyr. Hør med din lokale bank hva de kan tilby.
Mottar du støtte fra Lånekassen etter studiestart må du informere universitetet om dette, slik at dere kan komme til enighet angående betalingen av studieavgiften.
Mange universiteter krever at søknaden inneholder et motivasjonsbrev. Et motivasjonsbrev kan variere fra en halv til en hel side. Det bør inneholde en presentasjon av deg selv og din bakgrunn samt din motivasjon for å søke på dette studiet og universitetet. Motivasjonsbrevet må være skrevet på engelsk.
For opptak til våre samarbeidsuniversiteter må du i de fleste tilfeller kunne dokumentere generell studiekompetanse. Etter fullført to-årig fagskoleutdanning ved Fagskolen Kristiania kan du få generell studiekompetanse forbeholdt at du oppfyller norskkravet fra videregående skole. Er du usikker på om du oppfyller kravet til studiekompetanse kan du kontakte Samordna Opptak på www.samordnaopptak.no
For opptak til enkelte studier kan det kreves portfolio (se eget punkt), motivasjonsbrev eller spesifikke karakterkrav fra ditt studium ved Fagskolen. Nærmere informasjon om dette får du på studieveiledning, söknadsmøte eller ved innlevering av søknad.
Overgangen fra fagskole til universitet er for mange en stor, men svært lærerik og spennende prosess.
Som student ved et universitet må du ta større grad av ansvar for egen læring og innhenting av informasjon enn du er vant til. Universitetene krever at du bruker det systemet de har for informasjonsformidling (tilsvarende Luvit/Canvas) og daglig følger med for oppdateringer om undervisning, oppgaver, oppmelding til eksamen og annen viktig informasjon. Noen universiteter tilby apper som hjelpemiddel til å holde orden i kalenderen og sende deg påminnelser på innleveringer og arrangementer. Dette vil du få mer informasjon om i oppstartsuken.
På universitetene er det vanlig med flere prosjekter parallelt, noen ganger kortere frister og mer skriftlig arbeid enn det du er vant til fra fagskolen. Det kan for noen være krevende og du kan oppleve at overgangen er stor dersom du ikke er forberedt på dette. Studenter fra Høyskolen Kristiania klarer seg stort sett veldig bra og vi får ofte gode tilbakemeldinger på studentene fra universitetene.
Universitetene har mange samarbeidsavtaler med ulike universiteter i mange ulike land og har tusenvis av studenter. Dersom du oppsøker informasjonsdesken er det ikke sikkert de i første instans kjenner til samarbeidsavtalen med Fagskolen Kristiania eller Education Link. Dersom du har noen spørsmål om din søknad og dine studier når du ankommer universitetet bør du oppsøke internasjonalt kontor, de vil da hjelpe deg.
Før studiestart og avreise arrangerer Education Link pre-departure-møter. Her får du muligheten til å møte andre studenter som skal studere ved samme universitet som deg. Vi går her gjennom alle praktiske detaljer som for eksempel studiestart, Lånekassen, visum, bomuligheter, forsikringer, ANSA og flyreise med mere.
Portfolioen er en mappe med arbeider som viser hva du har gjort før og hva du har spesialisert deg i. Mappen består ofte av tidligere arbeider og arbeidsprøver, og dette kan være alt fra arkitektur til fotografi. Portfolier kan vise variasjon innen arbeider du har gjort, eller spesialisering av et fagfelt. Portfolien er veldig viktig i forhold til søknaden din, og vi anbefaler å bruke tid til å få portfolioen så optimal som mulig. Foreleserne som går igjennom den har som regel liten tid, og du bør derfor vise dine beste arbeider, samtidig som du viser en viss bredde innen faget.
Portfolioen kan inneholde alt fra tegninger, grafisk arbeid til fotografier. Tredimensjonale objekter kan også være inkluderte, men bør presenteres i form av et eller flere fotografier. Husk at da vil det bli evaluert i forhold til kvaliteten på bildet, så det kan lønne seg og ta bilder med et litt bedre kamera og helst ikke mobilkamera. Skissebøker er også mulig og legge ved portfolioen.
Det er ikke alltid nevnt hvor mange arbeider du bør inkludere i portfolioen, men vi anbefaler mellom 10 og 15. Det viktigste er ikke antall arbeider, men at du kan vise det fulle aspektet over hva du arbeider med. Det er også viktig at portfolioen ikke har for mange arbeid. Heller litt mindre med dine beste arbeid. Se på listen under for hva du bør ha med i portfolioen i tillegg til arbeidene dine.
Vi anbefaler at du bruker din nettside eller lignende som portfolio. Mange universitetene aksepterer kun nettbaserte portfolioer og det finnes mange forskjellige løsninger for dette. Noen har laget egen nettside, og mange bruker Flickr, Google Photos, Behance eller Blogger, Tumblr or Wix.
Det fins også andre alternativer som muligens passer ditt behov bedre. Hvis du har video å vise bruk gjerne YouTube, Vimeo or Youku. Hvis du har flere videor rekommenderer vi att du lager en kanal eller spilleliste som viser ditt arbeid i rekkefølge.
Portfolioen bør ikke sendes som vedlegg i e-post da det er begrensninger i forhold til størrelse.
Registrering.no er et tilbud til norske reisende som ønsker å registrere kontaktopplysningene sine hos Utenriksdepartementet. Dette vil gjøre det lettere for utenrikstjenesten å få kontakt med deg i tilfelle noe alvorlig skulle skje der du er. I en krisesituasjon vil utenrikstjenesten ha mulighet til å kontakte deg via e-post, SMS eller telefon.
UD anbefaler alle reisende og fastboende nordmenn i utlandet om å registrere seg. Du kan registrere deg her!
Education Link tar en serviceavgift på 1500 NOK.
Serviceavgiften inkluderer søknadsgebyr til universitetet, oversetting av vitnemål fra VGS fra norsk til engelsk, studieveiledning, avvikling av engelsktest for utvalgte universiteter, søknadsadministrasjon og informasjon om Lånekassen, visum, flyreise, forsikring, bomuligheter m.m.
MERK! Du som deltok på Internasjonal dag 2021, 2022, 2023 eller 2024 trenger ikke å betale serviceavgift. Du kan ignorere informasjonen om betaling på 1500 som får du automatisk per e-post så snart du har signert søkeravtalen.
Nettsøknaden blir tilgjengelig for kommende studieår i mai. Når du har mottatt ditt studietilbud som er unconditional (uten forbehold), kan du søke om studiestøtte fra Lånekassen. Dersom du søker når du har et studiebevis som er med faglige krav/conditional vil behandlingstiden bli lengre da Lånekassen kun behandler komplette søknader.
MERK! Du får kun søkt for et skoleår av gangen, det vil si for høst/vår-semester. Dersom du starter dine studier i februar får du kun søkt for et semester og du må huske på å søke på nytt igjen for høstsemesteret
Når du søker om studiestøtte må du legge ved eller ettersende følgende dokumenter:
Husk at du må selv forsikre deg om at du kvalifiserer til støtte hos Lånekassen for studier i utlandet.
På Dine sider på «Status søknad om stipend og lån» kan du sjekke om søknaden din er behandlet, hvor mye støtte du har fått eller hvor lenge du må vente på svar. Lånekassen anbefaler deg å bruke Dine sider. Du vil ikke oppnå kortere behandlingstid ved å kontakte en saksbehandler. Gjennomsnittlig behandlingstid for søknader om stipend og lån til studier i utlandet har de siste årene ligget på 4–6 uker mellom mai og september.
Mer informasjon om Lånekassen finner du på www.lanekassen.no
Alle studenter i utlandet må dokumentere faglig progresjon og betalte skolepenger etter hvert undervisningsår for å få innvilget videre støtte og få omgjort deler av basisstøtten til stipend.
Du må sende inn dokumentasjon til Lånekassen som viser din studieprogresjon, og hvor mye skolepenger du eventuelt har betalt. Dersom du ikke dokumenterer studieprogresjon og betalte skolepenger, kan støtten til videre studier og skolepenger bli redusert eller stoppet helt. Du dokumenterer dette ved å sende inn et C-skjema. C-skjemaet heter «Documentation of academic progress and tuition fees» på engelsk. Lånekassen sender deg dette skjemaet og du finner det på Lånekassens nettsider.
Lærerplassen din må fylle ut informasjon på skjemaet som viser
Du sender inn skjemaet på Dine sider. Gå til menyvalg «Send inn dokumentasjon til søknaden». Last opp skjemaet som vedlegg til søknaden din om støtte for undervisningsåret.
Hvis du skal starte dine studier i juni/juli og avslutter dine studier i juni må du være oppmerksom på at du ikke kommer til å få søkt i tide til å få utbetalt pengene fra Lånekassen til du reiser. Så snart du har mottatt ditt studietilbud uten forbehold – et studietilbud som er unconditional – og ditt vitnemål vil du kunne søke til Lånekassen.
Mottar du støtte fra Lånekassen etter studiestart må du kommunisere direkte med universitetet og be om utsettelse på betalingen av skolepengene.
Engelskkravene varierer mellom universitetene. På noen universitet er det nok med 3 i engelsk fra VGS, på noen må karakter ikke være eldre enn 5 år og på noen kanskje du må ta en engelsk test. Fordi anbefaler vi at du sender inn en kopi av vitnemålet ditt så vi kan se hvis du oppfyller kravene eller hvis du må ta en test.
De vanligste engelsktestene som universitetene godkjenner er, IELTS, TOEFL og Pearson Test of English (PTE). Enkelte universiteter har også egne språktester som du kan ta hos oss.
Dersom du må ta en test bør du melde deg på engelsktest i god tid, da testene fort kan bli fullbooket og det er viktig å ta testen i god tid før søknadsfriste.
Mer informasjon om IELTS-testen finner du her!
Mer informasjon om TOEFL-testen finner du her!
Mer infromasjon om PTE-testen finner du her!
Vi anbefaller alle studenter som skall studere i utlandet å bli medlem i ANSA – Association of Norwegian Students Abroad – som er foreningen for norske studenter i utlandet.
ANSA jobber for dine rettigheter og har representanter i de ulike studielandene. Medlemskapet er rimelig, og inneholder tjenester og fordeler som gir deg trygghet og bidrar til en hyggelig studietid.
Mange studenter blir ANSA-medlem for å kunne være med på arrangementer og for å kunne kjøpe en skreddersydd studentforsikring. Disse fordelene er blant de mest populære medlemsgoder, og det er det gode grunner til!
Forsikringen er skreddersydd for norske studenter i utlandet, og arrangementene bidrar til økt trivsel og samhold på studiestedet. Et medlemskap koster kr.50 per måned og du kan lese mer her.
ANSA har mye god og nyttig informasjon, men hjelper ikke til med søknadsprosessen. Det gjør imidlertid Education Link!
Informasjon om hva de ulike studiene koster får du på informasjonsmøtet. Studieavgiften betales normalt i to omganger, en gang per semester. Vær oppmerksom på at utbetalingen fra Lånekassen er delt i to med utbetaling en gang per semester. Universitetet gir deg informasjon om når og hvordan studieavgiften skal betales.
Studieåret i Australia er som regel delt opp i to semester. Søker du på et universitet i Australia kan du i mange tilfeller velge om du vil starte dine studier i februar eller juli. Noen universiteter tilbyr også studiestart i november på utvalgt studier. Universitetene i England, Irland og Italia har oppstart i september.
Studietilbud med forbehold (Conditional offer) betyr at universitetet har reservert en plass til deg, med forbehold på at du fullfører kravene som står i ditt studietilbud. Her er noen eksempel på krav.
Studietilbud uten forbehold (Letter of Offer/Firm Offer) betyr at universitetet har reservert en plass til deg uten noen faglige krav. For å sikkre plassen må du vanligvis akseptere gjennom å fylle ut en aksepteringsskjema eller sende en e-post til universitetet.
Søknadsfristen til opptak i juli og september er satt til 15. april. Om du ønsker å starte ditt utenlandsstudium januar/februar er søknadsfristen 31. oktober. Mer informasjon om de ulike søknadsfristene får du på Education Links informasjonsmøte.
Skal du studere i Australia i mer enn 3 måneder trenger du studentvisum. Du må selv søke om studentvisumet, men Education Link vil hjelpe deg med informasjon om hvordan du gjør det. Men det er ditt ansvar å påse at du søker om visum i tide og at du kvalifiserer for å få søknaden innvilget.
Du kan først søke om studentvisum 124 dager før skolestart.
For å søke trenger du et Electronic Confirmation of Enrolment (eCoE-brev) som du får tilsendt fra universitetet når du akseptert studieplassen og betalt depositumet. I eCoE-brevet vil du få oppgitt en egen CoE-kode som du finner du øverst i høyre hjørnet på eCoE-brevet.
Som norsk studenter kan du arbeide mens du studere i Australia. Du kan arbeide 40 timer i løpet av hver to-ukers periode. Det betyr at du kan fordele timene innenfor disse to ukene som det passer deg best. Som student kan du jobbe fulltid i alle ferier.
Mer informasjon om studentvisumet og selve søknaden finner du på: https://immi.homeaffairs.gov.au
Skal du studere i England trenger du, fra og med 1. januar 2021, studentvisum. Du må selv søke om studentvisum, men Education Link vil hjelpe deg med informasjon om hvordan du gjør det. Det er ditt ansvar å påse at du søker om visum i tide og at du kvalifiserer for å få søknaden innvilget. Du kan først søke om studentvisum når du har fått endelig studietilbud uten betingelser. Når du har fått studietilbud uten betingelser må du akseptere studieplassen og søke om å få et Confirmation of Acceptance Studies (CAS) som bekrefter endelig studieplass. I CAS-brevet vil du få oppgitt en egen CAS-kode som du trenger for å søke visum. Du kan ikke søke om visum tidligere enn seks måneder før avreise. Innreise til England kan gjøres tidligst en måned før studiestart.
Enkleste og raskeste måten å søke om visum er digitalt på: Student visa : Apply – GOV.UK (www.gov.uk)
Du må ha kredittkort, pass og CAS-koden tilgjengelig for å kunne bruke denne tjenesten. For å få gjennomført søknadsprosessen må du legitimere deg. Dette gjør ved å laste ned en app som heter «UK Immigration: ID Check» til din smartmobil. Mer informasjon om dette finner du på samme nettsted som du starter visumsøknaden.
Et visum til England og Wales koster 490 GBP (jan 2024). I forbindelse med at du søker om visum må du tegne en forsikring som kalles «The Immigration Health Surcharge (IHS)». Forsikringen koster 470 GBP per år. Når du søker om visum digitalt så må du betale forsikringen som en del av søknadsprosessen. Du må fullføre betalingen for forsikringen og gå tilbake til visumsøknaden innen 30 minutter. Når du søker visum må du dermed ha dekning for å kunne betale totalt 960 GBP. MERK at hvis du skall studere mer enn 1 år så blir beløpet høyere.
Som norsk studenter kan du arbeide mens du studere i England. Du kan arbeide 40 timer i løpet av hver to-ukers periode. Det betyr at du kan fordele timene innenfor disse to ukene som det passer deg best. Som student kan du jobbe fulltid i alle ferier.
For å studere i New Zealand, trenger du et studentvisum. Du må selv søke om studentvisumet, før du drar, men Education Link vil hjelpe deg med informasjon om hvordan du gjør det. Men det er ditt ansvar å påse at du søker om visum i tide og at du kvalifiserer for å få søknaden innvilget. At søke om visum kan du først gjøre etter at du har mottatt opptaksbrevet ditt fra universitetet.
Du søker studentvisum gjennom Immigration New Zealand. Du kan søke om elektronisk visum, men det er kontoret i London som behandler søknaden for norske statsborgere. Søk om visum med en gang du har mottatt opptaksbrev fra lærerstedet da behandlingstiden kan være opp mot 10 uker.
Avhengig av hvor lenge du planlegger å bli i New Zealand og landene du tidligere har vært i, kan det hende du også trenger en helsesjekk/røntgenbilde som en del av visumsøknaden din. Dette skal komme frem etter hvert som du fyller ut søknaden.
Merk at dersom du trenger helsesjekk/røntgen så må du ordne dette før du sender visumsøknaden din. Du vil måtte laste opp dokumentasjon på at du har gjennomgått sjekken/tatt røntgen, og det er kun utvalgte legesenter som er godkjente, såkalte «panel doctors.». Se mer info her
Skal du studere lengre enn 24 måneder i New Zealand må du som regel søke om en vandelsattest. Du kan søke om vandelsattest fra politiet online. Det kan ta opptil åtte uker før du mottar vandelsattesten, så søk om den i god tid før du skal søke studentvisum.
For å finne ut om du trenger å gi dette attest se https://www.immigration.govt.nz/new-zealand-visas/preparing-a-visa-application/character-and-identity/when-you-need-a-police-certificate
Som norsk studenter kan du arbeide mens du studerer i New Zealand. Du kan arbeide 20 timer per uke og du kan jobbe fulltid i alle ferier.
Mer informasjon om studentvisumet og selve søknaden finner du på:
Så snart sensuren er klar, sirka 3 uker etter eksamen er leverert, vil du kunne få bestilt vitnemål fra Fagskolen Kristiania. Vitnemålet er vanligvis 5 sider på norsk og i tillegg bestiller du karakterutskrift på engelsk.
Dette bestiller du ved å kontakte resepsjonen enten ved å sende en e-post til student@kristiania.no eller per telefon 22596000. Husk å bestille vitnemål på norsk og karakterutskrift på engelsk. Angi at du trenger dokumentet i et format som kan åpnes og lagres.
Det er vanligvis også mulig at bestille karakterutskrift på vitnemålsportalen.
MERK! Dersom du velger å klage, ber om begrunnelse eller konter, vil du først få tilgang til din karakterutskrift og ditt vitnemål i begynnelsen av september. Dette betyr at det tar lengre tid før vi får tak i ditt endelige studietilbud og du må søke om støtte fra Lånekassen på et senere tidspunkt. Studiestart i juli blir da ikke mulig.
Husk at noen av universitetene har krav om C i snitt fra studiene på Fagskolen og dette kravet må dere oppfylle før studieplassen er deres. Så snart vi har mottatt din karakterutskrift og bekreftelse blir det stemplet og sendt direkte inn til universitetet, slik at vi får ditt endelige studietilbud tilbake. Du vil deretter få tilsendt endelig studietilbud (firm letter of offer/unconditional offer og/eller Confirmation of Enrolement – CoE) fra oss via e-post.
OBS! Husk å sjekke din e-post regelmessig. Om du skaffer deg ny e-postadresse, er det veldig viktig at du gir oss beskjed om dette umiddelbart!
Studieveileder
Tlf: +46 701484212
Studieveileder
Tlf: +46 701481311
Studieveileder
Tlf: +46 701477580