Praktisk informasjon

• Akseptering av studieplass/depositum
• Avreisemøte
• Besøke universitetene
• Biometriskt pass
• Bomuligheter
• CAS – Confirmation of Acceptance for Studies
• CoE – Confirmation of Enrolment
• Depositum for å sikre bolig
• Depositum for å sikre studieplass
• Europeisk helsetrygdekort
• Flyreise
• Forsikring
• Godkjenning av høyere utdanning fra utlandet
• Internasjonalt studentbevis
• Lånekassen
• Midlertidig finansiering
• Motivasjonsbrev
• Opptakskrav
• Overgangen fra fagskole til universitet
• Portfolio
• Registrering hos utenriksdepartementet
• Slik søker du Lånekassen
• Språkkrav
• Studentforeningen ANSA
• Studieavgift
• Studiestart
• Studietilbud med forbehold
• Studietilbud uten forbehold
• Søknadsfrister
• Visum Australia
• Visum England
• Visum New Zealand
• Vitnemål fra Fagskolen
• Økonomi

Akseptering av studieplass/depositum

Når du har mottatt et studietilbud er det viktig at du aksepterer studieplassen for å komme videre i prosessen. Hvordan du aksepterer får du informasjon om fra oss samtidig som du mottar ditt studietilbud. Det er viktig at du leser nøye gjennom denne informasjonen.

Hvis du har mottatt et studietilbud med forbehold anbefaler vi vanligvis at du venter med å akseptere plassen til du har bestått kravene i tilbudet. Følg instruksjonene fra Education Link og send inn aksepteringsskjemaet med eventuelt bekreftelse på betaling av depositum per e-post til din studieveileder.

Studenter i England og Irland må i de fleste fall ikke betale depositum for å akseptere studieplassen.

Avreisemøte

For at du skal bli så godt forberedt som mulig før avreise og studiestart arrangerer vi avreisemøter for alle som har søkt. På møtene kommer vi til å gå gjennom praktisk informasjon som du trenger før avreise som for eksempel:

• Overgangen fra fagskole til universitet
• Vitnemål fra Fagskolen Kristiania
• Lånekassen
• Bestilt flyreise
• Kjøpt forsikring
• Bestilt Europeisk helsetrygdekort
• Visum England

Du får også mulighet at stille spørsmål til Education Link å møte de andre studentene som skal dra til samme studiested.

Besøke universitetene

Dersom du har lyst og mulighet anbefaler vi at du besøker universitetet på forhånd. Kanskje er flere i klassen din som er interessert i en studietur? Tidligere år er det mange som valgt å dra i februar på vinterferien, men universitetene har også fastlagte Open Days som man kan benytte seg av.

Dersom du ønsker å besøke universitetene ta kontakt med Education Link så hjelper vi deg at finne en dato som passer.

Biometriskt pass

Bomuligheter

Vær oppmerksom på at du er ansvarlig for å finne og booke bolig mens du studerer. De siste årene har konkurransen om rimelige studentboliger vært tøff over hele verden. Fordi anbefaler vi alle å starte prosessen med å finne bolig så tidlig som mulig.

Mange av universitetene tilbyr rom og leiligheter på campus (on-campus) og dette er vanligvis et bra valg hvis du vil booke hjemmefra. Ønsker du heller å leie bolig privat (off-campus), vil universitetet vanligvis kunne hjelpe deg med tips og råd og du finner ofte lenker på universitetene sine nettsider.

Hvis du føler deg usikker og reiser alene, er det vanligvis tryggest å bo på campus, men før du kan søke om bolig på campus, må du ha mottatt et studietilbud. Fordi kan det være lurt å søke om skoleplass tidlig.

Vi i Education Link gir kun tips om boligalternativer, vi hjelper deg ikke med selve bookingen. Vi kan heller ikke garantere kvaliteten eller standarden på de ulike alternativene.

On-campus

Noen av de fordeler som studentene nevner med å bo on-campus er

• Du sparer tid og penger på pendling og du har gang- eller sykkelavstand til universitetet
• Utallige muligheter til å møte nye mennesker og bli en del av fellesskapet og alle aktivitetene som finnes på campus
• De fleste universitetene har sikkerhetspersonell på campus. Noen skoler tilbyr også skytteltjenester for studenter som føler seg ukomfortable å gå over campus, spesielt om natten
• Velger du at bo på campus finns det ofte en Service Desk for deg som har spørsmål og trenger hjelp

Noen av tingene du bør ta hensyn til hvis du skal bo på campus

• Mange som bor på campus er relativt unge og har kanskje ikke erfaring med å bo hjemmefra. Et tips er å opplyse allerede i søknaden om du har spesifikke ønsker. Forslagsvis angir du i søknaden hvis du vil ha litt mer fred og ro. Det er også mulig at i søknaden angi hvis du vil bo med noen av vennene dine
• Det kan være litt dyrere å bo på campus og utvalget er kanskje begrenset
• Bor du på campus kan du bli underlagt flere regler, noe som kan oppfattes som en tilpasning dersom du tidligere har hatt egen bolig

Off-campus

For å finne bolig på private markedet anbefaler vi at du bruker lenkene og informasjonen du finner på universitetene sine nettsider. Du kan også bruke google og spørre i grupper på Facebook etc. men husk det er ikke noen garanti at utleierne er godkjente, eller at alternativene som listes har god standard, så sørg for å gjøre skikkelige undersøkelser hvis/når du finner interessante alternativer.

Vår anbefaling er at du bør først signere en leieavtale eller kontrakt etter at du har sett på eiendommen og er fornøyd med den. Planlegg i stedet for å reise til byen på forhand, for å sjekke at eiendommen er ren og trygg. Be utleieleverandøren eller huseieren om å fikse eventuelle problemer før du betaler penger eller signerer en avtale.

Noen ting at tenke på når du ser på private alternativer

• Det er ikke en god idé å sende penger til noen du aldri har møtt personlig og for en eiendom du ikke har sett
• Å overføre penger er det samme som å sende kontanter – når du først har sendt dem, kan du ikke få dem tilbake.
• Hvis du ikke kan møte opp personlig, se leiligheten og signer en leiekontrakt før du betaler, fortsett å se etter andre alternativer.
• Når du booker privat er det vanlig at du må betale et depositum for å få en kontrakt. Beløpet kan variere fra 3 måneders leie til 1 års leie og det er ikke noen garanti på at beløpet blir refundert hvis du er misfornøyd.
• Tenk også på at det ofte tilkommer kostnader på det pris som du finner i annonsen. Strøm, gas og vann er ofte ikke inkludert og det er ikke sikkert at det finns wifi.

Tips til de som søker bolig på private marked

• Lag en CV som er tilpasset spesifikt for søknad om bolig. Prente og ta til visninger og gi til utleier. Fortell om hvem du er, hva du leter etter og ta med referanser fra tidligere utleiere. Forklare at du er finansiert via Lånekassen (Norwegian State Education Loan Fund).
• Sørg for å få et lokalt telefonnummer. Det finnes ulike nettjenester som gjør det mulig å få et virtuelt lokalnummer. Det øker sjansene for at du blir kontaktet.
• Vurder å betale en ekstra måneds husleie (f.eks. tidligere innflytting) for å sikre en kontrakt.

CAS – Confirmation of Acceptance for Studies

CAS (Confirmation of Acceptance for Studies) er en bekreftelse fra universitetene i England på at studieplassen din er sikkred og at du oppfyller vilkårene for å kunne søka på studentvisum.

Du vil motta informasjon fra universitetet og Education Link om hvordan du skall søke om CAS. Før du kan søke om CAS må du vanligvis oppfylle villkorene i studietilbudet, ha akseptert studieplassen og sendt in en foreløpig uttalelse fra Lånekassen at du får støtte.

CoE – Confirmation of Enrolment

CoE (Confirmation of Enrolment) er en bekreftelse fra universitetene i Australia på at studieplassen din er sikkred og at du oppfyller vilkårene for å kunne søka på studentvisum.

Du som skal studere i Australia vil motta CoE:t ditt fra Education Link når du akseptert studieplassen og betalt depositum.

Depositum for å sikre bolig

Når du booker bolig på private marked er det vanlig at du må betale et depositum for å få en kontrakt. Beløpet kan variere fra 3 måneders leie til 1 års leie og det er ikke noen garanti på at beløpet blir refundert hvis du er misfornøyd.

Selv når du bestiller bolig on-campus gjennom universitetet, kan det kreves et depositum, men beløpene er vanligvis betydelig lavere.

Depositum for å sikre studieplass

Søker du studier i Australia eller New Zeeland må du vanligvis betale et depositum for å sikre studieplassen når du aksepterer studietilbudet. Beløpet varierer, men er vanligvis rundt $500.

Søker du studier i Europa trenger du mest sannsynlig ikke å betale depositum for å sikre plassen.

Europeisk helsetrygdekort

Europeisk helsetrygdkort (EHIC) dokumenterer at du har rett til dekning av nødvendig helsehjelp i et annet EØS-land (EEA) på samme vilkår som oppholdslandets egne statsborgere. Kortet bør du ha med deg dersom du skal oppholde deg midlertidig i et annet EØS-land. Europeisk helsetrygdekort er gratis. Du kan bestille Europeisk helsetrygdkort på helsenorge.no eller ved å ringe Veiledning helsenorge.no på 23 32 70 00. Kortet blir sendt til adressen du er registrert på i folkeregisteret. 

Storbritannia har gått ut av EU. Fra og med 1. januar 2021 vil de færreste kunne benytte Europeisk helsetrygdkort der. Hvis oppholdet ditt i Storbritannia startet før 2021, beholder du rettighetene helsetrygdkortet gir, frem til oppholdet avsluttes. Du må da ta kontakt med Helfo for å få et dokument som bekrefter dine rettigheter.

Flyreise

Du må selv legge ut for flybilletten. Reisestøtte fra Lånekassen vil du motta sammen med den andre studiestøtten for skolepenger og levekostnader. I mange tilfeller vil du først motta reisestøtten når du allerede er på plass i studielandet. For å få billigst mulig flybillett lønner det seg i de flest tilfeller å bestille så tidlig som mulig. Bestiller du før du har fått tildelt endelig studieplass må du huske på avbestillingsforsikring.

Forsikring

Det er viktig at du har egen forsikring når du skal studere i utlandet. I tillegg til reiseforsikring bør man ha forsikring som dekker tyveri, innbo og eventuelt hjemtransport ved sykdom og lignende. ANSA tilbyr en skreddersydd forsikringspakke for utenlandsstudenter. Mer informasjon om forsikringen finner du på ANSA – ANSA Studentforsikring

Helseforsikring

Dersom du får støtte fra Lånekassen ved dine utenlandsstudier, er du automatisk registrert medlem av Folketrygden gjennom NAV. Du må selv sette deg inn i hva dette innebærer og hva slags medisinske utgifter som dekkes. Det er HELFO som har ansvaret for å informere om  hvilke helsetjenester du kan få stønad til som student i utlandet. Du finner mer informasjon om dette på HELFO sine nettsider:  www.helsenorge.no/bo-i-utlandet

Dersom du ikke skal søke støtte fra Lånekassen, anbefaler vi at du registrerer deg hos NAV selv. Se www.nav.no for mer informasjon.

Studenter i Australia

Dersom du søker støtte fra Lånekassen ved dine utenlandsstudier trenger du ikke å betale for OSHC (Overseas Student Health Cover) ved studier i Australia. Likevel anbefaler vi på det sterkeste at du tegner din egen studentforsikring.

Studenter i England

I forbindelse med at du søker om visum må du tegne en forsikring som kalles « The Immigration Health Surcharge (IHS)». Når du søker om visum digitalt så må du betale forsikringen som en del av søknadsprosessen. Forsikringen koster 776 GBP.

Merk! Du kan søke om få refusjon på immigrasjonshelsetillegget (IHS). Les mer om hvordan du søker på Visum England

Godkjenning av høyere utdanning fra utlandet

Det er Direktoratet for høyre utdanning og kompetanse som har ansvaret for godkjenning av høyere utdanning fra utlandet. Det er ikke mulig å få studier forhåndsgodkjent, og det er du selv som er ansvarlig for å søke om godkjenning av studiet.

De aller fleste utdanninger krever ingen godkjenning for praktisering i Norge og du kan søke arbeid i Norge uten å ha godkjenning av utdanningen din.

Godkjenning av studier er kun nødvendig hvis du tar en utdanning innenfor et lovregulert yrke. Du finner en komplett liste over disse yrkene hos Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Internasjonalt studentbevis

ISIC er et internasjonalt studentbevis som samtidig gir deg en mengde rabatter i hele verden. Det er det eneste internasjonalt aksepterte studentbeviset i verden (siden 1968). Mer informasjon finner du på: www.isic.org

Lånekassen

Alle våre samarbeidsuniversiteter er støtteberettiget i Lånekassen under forutsetning av at studiet er nasjonalt godkjent i studielandet. Du må oppfylle kravet for studiekompetanse eller realkompetanse for å tildeles støtte.

Hvor mye du får i støtte til utdanning i utlandet varierer alt etter hva slags utdanning du tar, på hvilket lærested du tar den, hvilket nivå du er på og hvor i verden du skal være.

Støtten til utdanning i utlandet deles inn i tre hoveddeler; basisstøtte, støtte til skolepenger og støtte til reiser. Beløpene i tabellene er oppgitt i NOK.

Oversikt over støtte fra Lånekassen på bachelornivå

Informasjon hentet fra Lånekassen 2024.

*Opptil 40 prosent av basisstøtten kan bli gjort om til stipend dersom du består eksamen og ikke tjener mer eller har større formue enn Lånekassens fribeløp. 25% blir omgjort ved bestått studieår og fult antall studiepoeng. Når du har fullført en hel grad vil de resterende 15% bli omgjort til stipend. Dersom du ikke fullfører en grad vil de siste 15% forbli lån.

** Det er beløpet du skal betale til lærestedet ditt i skolepenger som avgjør hvor mye du får i skolepengestøtte fra Lånekassen. Du får ikke mer enn hva skolen koster.

I 2024 er inntektsgrensen for fribeløpet 214 213 kroner.

Lånekassen gir i tillegg reisestøtte. Reisestøtten er et tilskudd til dekning av utgifter for to tur-retur reiser i året. Første reise fordeles med 35 % stipend og 65 % lån, andre reise er kun Iån. Reisetilskuddet blir automatisk beregnet når du søker om stipend og lån.

Oversikt over reisestøtte fra Lånekassen

Informasjon hentet fra Lånekassen 2024.

Beløpene i tabellen gjelder to tur-returreiser fra Oslo i året. Første reise fordeles med 35 % stipend og 65 % lån, andre reise er kun lån. Reisestipend for reise mellom folkeregistrert adresse i Norge og Oslo kan komme i tillegg for de som har rett til reisestipend. Tilskudd til reiser i Norge blir gitt til deg som er født i 1994 eller senere og blir gitt som 100 prosent stipend. Har du folkeregistrert adresse utenfor Oslo vil du dermed få ekstra reisestøtte.

Andre typer av lån og stipend

• Ekstralån for søkere over 30 år – 115 880 kroner per år i maks to år
• Ekstralån for søkere med barn – 57 940 kroner per år i maks to år
• Barnestipend for søkere med barn – inntil 24 336 kroner per år per barn

Kilde: www.lanekassen.no

Du får bare støtte til skolepenger du faktisk betaler

Det er beløpet du skal betale til lærestedet ditt i skolepenger som avgjør hvor mye du får i skolepengestøtte fra Lånekassen. Støtte til skolepenger skal gå til å dekke skolepenger og/eller andre obligatoriske avgifter som har sammenheng med undervisningen. Ved dekning fra andre (stipender, rabatter) som skal dekke skolepenger, blir skolepengelånet fra Lånekassen redusert.

Midlertidig finansiering

Dersom det skulle oppstå forsinkelser i forbindelse med søknaden til Lånekassen kan det være lurt å skaffe seg midlertidig finansiering. Dette gjelder spesielt for de studenter som tar eksamen fra Kristiania i juni og har studiestart i Australia i juli.

Hvis du ikke har mulighet til å låne penger privat, så kan kredittkort med opptil 35 dagers rentefri kreditt være et annet alternativ. Dette kan da brukes som mellomfinansiering inntil du får utbetalt studiestøtten fra Lånekassen. Flere banker tilbyr dette kostnadsfritt eller mot et mindre gebyr. Hør med din lokale bank hva de kan tilby.

Mottar du støtte fra Lånekassen etter studiestart må du informere universitetet om dette, slik at dere kan komme til enighet angående betalingen av studieavgiften.

Motivasjonsbrev

Flere av våre samarbeidsuniversiteter i utlandet krever motivasjonsbrev ved søknad. Nedenfor har vi satt sammen noen tips til hvordan skrive et godt motivasjonsbrev. Husk det er ingen fasitsvar på hvordan et motivasjonsbrev skal skrives.

Det er bra å ha et formelt oppsett på plass, men du trenger ikke nødvendigvis å følge alle punktene i kronologisk rekkefølge. Vanligvis er lengden på brevet omtrent én A4-side.

Generelle tips:

• Skriv på pc, mac eller I-pad (ikke for hånd).
• Skriv på engelsk.
• Bruk stavekontroll.
• Pass på at du skreddersyr motivasjonsbrevet til hvert enkelt lærested. Skal du søke på flere universiteter, bør du da også skrive flere motivasjonsbrev.
• Gi motivasjonsbrevet en overskrift. Eksempler kan være «Personal Statement» eller «Letter of Motivation».
• Dater brevet.
• Bruk hele ord i stedet for forkortelser (eks. ”I am” i stedet for ”I’m” …).
• Brevet skal ikke være for langt. Hold deg til maks en side.
• Husk å bruke avsnitt for å dele opp teksten.
• Print brevet og skriv under med signatur før du sender det sammen med søknaden til Education Link.
• Bruk gjerne CV`en din som utgangspunkt for motivasjonsbrevet.

Teksten kan for eksempel settes opp slik:

1. Du kan starte motivasjonsbrevet med å presentere deg selv og fortelle litt om utdanningsbakgrunnen din og studiet du søker.
2. Fortell hvorfor du har søkt deg inn på dette studiet. Har universitetet for eksempel et godt rykte innen din fagretning? Liker du fagkombinasjonen i utdanningen?
3. Hva er det som motiverer deg og hvorfor er du en god kandidat til dette studiet? Få fram de gode egenskapene dine og sterke sider som gjør deg til en god kandidat. Skriv også gjerne noe om hvilke interesser du har for fagfeltet du ønsker å studere.
4. Skriv om eventuell arbeidserfaring som er relatert til studiet. Gi eksempler på hva dette har lært deg og hvordan denne kunnskapen vil hjelpe deg bli en bedre student.
5. Du kan også fortelle om dine interesser og eventuelle ansvarsområder innen idrett, kultur eller annet. Skriv om hva du som student kan tilføre studentlivet.
6. Fortell hvorfor du har søkt på akkurat dette universitetet. Det kan være mange ulike årsaker til hvorfor du har bestemt deg for det bestemte lærestedet, men mange velger studiested på bakgrunn av destinasjon, akademisk omdømme, eller gode tilbakemeldinger fra tidligere studenter.
7. Du kan også nevne kort om hvorfor du har valgt det aktuelle landet (språkforbedring, kultur, tilknytning til landet, anbefalinger fra andre eller annet).
8. Fortell hva du ønsker å bruke utdanningen din til. Hvilken karriere ser du for deg videre etter studiene? Hva drømmer du om? Hvordan kan denne utdanningen hjelpe deg med å nå målene dine?
9. Skriv en kort avslutning.
10. Avslutt gjerne til slutt med
    Kind Regards
    Ditt navn
    Din underskrift

En bra begynnelse gjør at leseren blir dratt inn i teksten og blir interessert, og en bra avslutning gjør at leseren husker det som står skrevet.

La gjerne en venn eller familiemedlem lese gjennom brevet, og be dem kommentere. Kanskje de kommer på noen verdifulle egenskaper du har glemt at du hadde?

For øvrig anbefaler vi deg å være nøye med rettskrivingen. Dersom du ønsker at studieveilederen din hos Education Link skal lese gjennom motivasjonsbrevet ditt, så gjør vi gjerne det.

Opptakskrav

For opptak til våre samarbeidsuniversiteter må du i de fleste tilfeller kunne dokumentere generell studiekompetanse. Etter fullført to-årig fagskoleutdanning ved Fagskolen Kristiania kan du få generell studiekompetanse forbeholdt at du oppfyller norskkravet fra videregående skole. Er du usikker på om du oppfyller kravet til studiekompetanse kan du kontakte Samordna Opptak på www.samordnaopptak.no

For opptak til enkelte studier kan det kreves portfolio (se eget punkt), motivasjonsbrev eller spesifikke karakterkrav fra ditt studium ved Fagskolen. Nærmere informasjon om dette får du på studieveiledning, söknadsmøte eller ved innlevering av søknad.

Overgangen fra fagskole til universitet

Overgangen fra fagskole til universitet er for mange en stor, men svært lærerik og spennende prosess.

Som student ved et universitet må du ta større grad av ansvar for egen læring og innhenting av informasjon enn du er vant til. Universitetene krever at du bruker det systemet de har for informasjonsformidling (tilsvarende Luvit/Canvas) og daglig følger med for oppdateringer om undervisning, oppgaver, oppmelding til eksamen og annen viktig informasjon. Noen universiteter tilby apper som hjelpemiddel til å holde orden i kalenderen og sende deg påminnelser på innleveringer og arrangementer. Dette vil du få mer informasjon om i oppstartsuken.

På universitetene er det vanlig med flere prosjekter parallelt, noen ganger kortere frister og mer skriftlig arbeid enn det du er vant til fra fagskolen. Det kan for noen være krevende og du kan oppleve at overgangen er stor dersom du ikke er forberedt på dette. Studenter fra Høyskolen Kristiania klarer seg stort sett veldig bra og vi får ofte gode tilbakemeldinger på studentene fra universitetene.

Universitetene har mange samarbeidsavtaler med ulike universiteter i mange ulike land og har tusenvis av studenter. Dersom du oppsøker informasjonsdesken er det ikke sikkert de i første instans kjenner til samarbeidsavtalen med Fagskolen Kristiania eller Education Link. Dersom du har noen spørsmål om din søknad og dine studier når du ankommer universitetet bør du oppsøke internasjonalt kontor, de vil da hjelpe deg.

Portfolio

Hva er en portfolio?

Portfolioen er en mappe med arbeider som viser hva du har gjort før og hva du har spesialisert deg i. Mappen består ofte av tidligere arbeider og arbeidsprøver, og dette kan være alt fra arkitektur til fotografi. Portfolier kan vise variasjon innen arbeider du har gjort, eller spesialisering av et fagfelt. Portfolien er veldig viktig i forhold til søknaden din, og vi anbefaler å bruke tid til å få portfolioen så optimal som mulig. Foreleserne som går igjennom den har som regel liten tid, og du bør derfor vise dine beste arbeider, samtidig som du viser en viss bredde innen faget.

Hva kan portfolioen inneholde?

Portfolioen kan inneholde alt fra tegninger, grafisk arbeid til fotografier. Tredimensjonale objekter kan også være inkluderte, men bør presenteres i form av et eller flere fotografier. Husk at da vil det bli evaluert i forhold til kvaliteten på bildet, så det kan lønne seg og ta bilder med et litt bedre kamera og helst ikke mobilkamera. Skissebøker er også mulig og legge ved portfolioen.

Hva bør portfolioen inneholde?

Det er ikke alltid nevnt hvor mange arbeider du bør inkludere i portfolioen, men vi anbefaler mellom 10 og 15. Det viktigste er ikke antall arbeider, men at du kan vise det fulle aspektet over hva du arbeider med. Det er også viktig at portfolioen ikke har for mange arbeid. Heller litt mindre med dine beste arbeid. Se på listen under for hva du bør ha med i portfolioen i tillegg til arbeidene dine.

• En innholdsfortegnelse
• Tittel på arbeidene
• Filen i den originale størrelse, for å kunne se detaljer
• En kort kommentar om arbeidene
• All tekst må være på engelsk eller i vært fall det viktigste.

Vi anbefaler at du bruker din nettside eller lignende som portfolio. Mange universitetene aksepterer kun nettbaserte portfolioer og det finnes mange forskjellige løsninger for dette. Noen har laget egen nettside, og mange bruker Flickr, Google Photos, Behance eller Blogger, Tumblr or Wix.

Det fins også andre alternativer som muligens passer ditt behov bedre. Hvis du har video å vise bruk gjerne YouTube, Vimeo or Youku. Hvis du har flere videor rekommenderer vi att du lager en kanal eller spilleliste som viser ditt arbeid i rekkefølge.

Portfolioen bør ikke sendes som vedlegg i e-post da det er begrensninger i forhold til størrelse.

Registrering hos utenriksdepartementet

Registrering.no er et tilbud til norske reisende som ønsker å registrere kontaktopplysningene sine hos Utenriksdepartementet. Dette vil gjøre det lettere for utenrikstjenesten å få kontakt med deg i tilfelle noe alvorlig skulle skje der du er. I en krisesituasjon vil utenrikstjenesten ha mulighet til å kontakte deg via e-post, SMS eller telefon.

UD anbefaler alle reisende og fastboende nordmenn i utlandet om å registrere seg. Du kan registrere deg her!

Slik søker du Lånekassen

Nettsøknaden blir tilgjengelig for kommende studieår i mai. Når du har mottatt ditt studietilbud som er unconditional (uten forbehold), kan du søke om studiestøtte fra Lånekassen. Dersom du søker når du har et studiebevis som er med faglige krav/conditional vil behandlingstiden bli lengre da Lånekassen kun behandler komplette søknader.

MERK! Du får kun søkt for et skoleår av gangen, det vil si for høst/vår-semester. Dersom du starter dine studier i februar får du kun søkt for et semester og du må huske på å søke på nytt igjen for høstsemesteret

Når du søker om studiestøtte må du legge ved eller ettersende følgende dokumenter:

• Endelig opptaksbevis fra universitetet
• Kopi av karakterutskrift/vitnemål fra Fagskolen Kristiania

Husk at du må selv forsikre deg om at du kvalifiserer til støtte hos Lånekassen for studier i utlandet.

Tips til søknaden

• De fleste søker om fullt lån og stipend. 
• Du skal ta hele bachelorgraden din i utlandet (det regnes ikke som delstudier eller som del av en norsk grad selv om du har fått fritak for dine studier). 
• Når du får spørsmål om du har du fått fritak for enkelte fag/eksamener i utdanningen din i utlandet på grunn av tidligere fullført utdanning skal du krysse av ja. 
• Når du skal velge tittel på studieretning skal du velge den som er tilnærmet lik det du skal studere; bachelorgrad og fagområde. 
• Du skal krysse av på at du skal betale skolepenger.
• Skolepengene som du skal betale står på ditt studietilbud og du skal skrive inn summen som gjelder per år (annual fee).
• Dersom det bare står oppført skolepenger per semester på ditt studietilbud må du gange summen med 2 for å få den årlige summen. 
• Du skal krysse av på at du skal betale skolepengene med studielandets valutakurs.

Behandlingstid

På Dine sider på «Status søknad om stipend og lån» kan du sjekke om søknaden din er behandlet, hvor mye støtte du har fått eller hvor lenge du må vente på svar. Lånekassen anbefaler deg å bruke Dine sider. Du vil ikke oppnå kortere behandlingstid ved å kontakte en saksbehandler. Gjennomsnittlig behandlingstid for søknader om stipend og lån til studier i utlandet har de siste årene ligget på 4–6 uker mellom mai og september.

Mer informasjon om Lånekassen finner du på www.lanekassen.no

Rapportering av studieprogresjon

Alle studenter i utlandet må dokumentere faglig progresjon og betalte skolepenger etter hvert undervisningsår for å få innvilget videre støtte og få omgjort deler av basisstøtten til stipend.

Du må sende inn dokumentasjon til Lånekassen som viser din studieprogresjon, og hvor mye skolepenger du eventuelt har betalt. Dersom du ikke dokumenterer studieprogresjon og betalte skolepenger, kan støtten til videre studier og skolepenger bli redusert eller stoppet helt. Du dokumenterer dette ved å sende inn et C-skjema. C-skjemaet heter «Documentation of academic progress and tuition fees» på engelsk. Lånekassen sender deg dette skjemaet og du finner det på Lånekassens nettsider.

Hva må du dokumentere?

Lærerplassen din må fylle ut informasjon på skjemaet som viser

• Faglig progresjon for kalenderåret
• At du har vært fulltidsstudent dette kalenderåret
• Hvor mye skolepenger du har betalt for undervisningsåret

Slik sender du inn skjemaet

Du sender inn skjemaet på Dine sider. Gå til menyvalg «Send inn dokumentasjon til søknaden». Last opp skjemaet som vedlegg til søknaden din om støtte for undervisningsåret.

Studiestart i juli

Hvis du skal starte dine studier i juni/juli og avslutter dine studier i juni må du være oppmerksom på at du ikke kommer til å få søkt i tide til å få utbetalt pengene fra Lånekassen til du reiser. Så snart du har mottatt ditt studietilbud uten forbehold – et studietilbud som er unconditional – og ditt vitnemål vil du kunne søke til Lånekassen.

Forsinkelse av studiestøtten

Mottar du støtte fra Lånekassen etter studiestart må du kommunisere direkte med universitetet og be om utsettelse på betalingen av skolepengene.

Språkkrav

Engelskkravene varierer mellom universitetene. På noen universitet er det nok med 3 i engelsk fra VGS, på noen må karakter ikke være eldre enn 5 år og på noen kanskje du må ta en engelsk test. Fordi anbefaler vi at du sender inn en kopi av vitnemålet ditt så vi kan se hvis du oppfyller kravene eller hvis du må ta en test.

De vanligste engelsktestene som universitetene godkjenner er, IELTS, TOEFL og Pearson Test of English (PTE). Enkelte universiteter har også egne språktester som du kan ta.

Dersom du må ta en test bør du melde deg på engelsktest i god tid, da testene fort kan bli fullbooket og det er viktig å ta testen i god tid før søknadsfristen.

Ta alltid kontakt med Education Link før du melder deg på en engelsktest for informasjon om hvilken test universitetet godkjenner.

Hvis du tar en IELTS-, TOEFL- eller PET-test, må du ta testen på et testsenter. Universitetene godkjenner ikke tester tatt hjemmefra.

Mer informasjon om IELTS Academic-testen finner du her!
Mer informasjon om TOEFL-testen finner du her!
Mer informasjon om PTE Academic-testen finner du her!

Studentforeningen ANSA

Vi anbefaller alle studenter som skall studere i utlandet å bli medlem i ANSA – Association of Norwegian Students Abroad – som er foreningen for norske studenter i utlandet.

ANSA jobber for dine rettigheter og har representanter i de ulike studielandene. Medlemskapet er rimelig, og inneholder tjenester og fordeler som gir deg trygghet og bidrar til en hyggelig studietid.

Mange studenter blir ANSA-medlem for å kunne være med på arrangementer og for å kunne kjøpe en skreddersydd studentforsikring. Disse fordelene er blant de mest populære medlemsgoder, og det er det gode grunner til!

Forsikringen er skreddersydd for norske studenter i utlandet, og arrangementene bidrar til økt trivsel og samhold på studiestedet. Et medlemskap koster kr.50 per måned og du kan lese mer her.

ANSA har mye god og nyttig informasjon, men hjelper ikke til med søknadsprosessen. Det gjør imidlertid Education Link!

Studieavgift

Informasjon om hva de ulike studiene koster får du på veiledningsmøtet med Education Link. Beløpet er avhengig hvilket universitet og i hvilket land du studerer, men Lånekassen gir full dekking for skolepengene på alle di universitetene som fagskolen har avtaler med.

Studieavgiften betales normalt i to omganger, en gang per semester. Vær oppmerksom på at utbetalingen fra Lånekassen er delt i to med utbetaling en gang per semester. Universitetet gir deg informasjon om når og hvordan studieavgiften skal betales.

Studiestart

Studieåret i Australia er som regel delt opp i to semester. Søker du på et universitet i Australia kan du i mange tilfeller velge om du vil starte dine studier i februar eller juli.  Noen universiteter tilbyr også studiestart i november på utvalgt studier. Universitetene i England, Irland og Italia har oppstart i september.

Studietilbud med forbehold

Studietilbud med forbehold (Conditional offer) betyr at universitetet har reservert en plass til deg, med forbehold på at du fullfører kravene som står i ditt studietilbud. Her er noen eksempel på krav.

• at du må fullføre og bestå studiene ved fagskolen. Klikk her for mer info
• at du må bestå en engelsktest som IELTS eller TOEFL. Klikk her for mer info
• at du må sende inn en portfolio. Klikk her for mer info
• at du må sende inn godkjent oversettelse av vitnemål
• at du må betale et depositum

Studietilbud uten forbehold

Studietilbud uten forbehold (Letter of Offer/Firm Offer) betyr at universitetet har reservert en plass til deg uten noen faglige krav. For å sikkre plassen må du vanligvis akseptere gjennom å fylle ut en aksepteringsskjema eller sende en e-post til universitetet.

Søknadsfrister

Søknadsfrister til opptak i 2025 er:

Australia – 31. oktober 2024 (studiestart i februar 2025)
Australia – 15. mars 2025 (studiestart i juni, juli og september 2025)
Irland – 15. mars 2025 (studiestart i september 2025)
Italia – 15. mars 2025 (studiestart i september 2025)
England – 15. april 2025 (studiestart i september 2025)
New Zealand – 31. oktober 2024 (studiestart i februar 2025)
New Zealand – 15. mars 2025 (studiestart i juli og september 2025)

Visum Australia

Skal du studere i Australia i mer enn 3 måneder trenger du studentvisum. Du må selv søke om studentvisumet, men Education Link vil hjelpe deg med informasjon om hvordan du gjør det. Men det er ditt ansvar å påse at du søker om visum i tide og at du kvalifiserer for å få søknaden innvilget.

Du kan først søke om studentvisum 124 dager før skolestart.

For å søke trenger du et Electronic Confirmation of Enrolment (eCoE-brev) som du får tilsendt fra universitetet når du akseptert studieplassen og betalt depositumet. I eCoE-brevet vil du få oppgitt en egen CoE-kode som du finner du øverst i høyre hjørnet på eCoE-brevet.

Før du starter søknaden anbefaller vi at du sammenstiller følgende dokumneter:

• Scannet kopi av passet ditt (siden med foto og personlige opplysninger). Kopien må være i farger og av god kvalitet. NB! Passet ditt må være gyldig hele studietiden
• eCoE-brevet ditt. CoE-koden finner du øverst i høyre hjørnet på dokumentet
• Vedtak eller foreløpig uttalelse fra Lånekassen (klikke på linken for å bestille)
• Gyldig reiseforsikring med forsikringsnummeret ditt
• Forberede svar på spørsmålene i «Genuine Student requirement»
• Bankkort/kredittkort. Fra 1. juli 2024 koster et visum til Australia fra 1600 AUD, og du må ha dekning for beløpet når du søker

Slik gjør du

1. Du må starte med å opprette en ImmiAccount på https://online.immi.gov.au/lusc/login
2. Trykk deretter på apply now og start søknaden! Du vil nå komme inn på første siden av visumsøknaden. Vær nøye med utfyllingenn!
3. Laste opp dokumentene i søknaden
4. Betale søknadsgebyret på 1600 AUD (fra 1. juli 2024))

Som norsk studenter kan du arbeide mens du studere i Australia. Du kan arbeide 40 timer i løpet av hver to-ukers periode. Det betyr at du kan fordele timene innenfor disse to ukene som det passer deg best. Som student kan du jobbe fulltid i alle ferier.

Mer informasjon om studentvisumet og selve søknaden finner du på: https://immi.homeaffairs.gov.au

Visum England

Skal du studere i England trenger du, fra og med 1. januar 2021, studentvisum. Du må selv søke om studentvisum, men Education Link vil hjelpe deg med informasjon om hvordan du gjør det. Det er ditt ansvar å påse at du søker om visum i tide og at du kvalifiserer for å få søknaden innvilget. Du kan først søke om studentvisum når du har fått endelig studietilbud uten forbehold.

Når du har fått studietilbud uten forbehold må du akseptere studieplassen og søke om å få et Confirmation of Acceptance Studies (CAS) som bekrefter endelig studieplass. I CAS-brevet vil du få oppgitt en egen CAS-kode som du trenger for å søke visum. Du kan ikke søke om visum tidligere enn seks måneder før avreise. Innreise til England kan gjøres tidligst en måned før studiestart.

Enkleste og raskeste måten å søke om visum er digitalt på: Student visa : Apply – GOV.UK (www.gov.uk)

Du må ha kredittkort, pass og CAS-koden tilgjengelig for å kunne bruke denne tjenesten. For å få gjennomført søknadsprosessen må du legitimere deg. Dette gjør ved å laste ned en app som heter «UK Immigration: ID Check» til din smartmobil. Mer informasjon om dette finner du på samme nettsted som du starter visumsøknaden. Et visum til England koster 490 GBP (jan 2024).

I forbindelse med at du søker om visum må du tegne en forsikring som kalles «The Immigration Health Surcharge (IHS)». Forsikringen koster 776 GBP per år. Når du søker om visum digitalt så må du betale forsikringen som en del av søknadsprosessen. Du må fullføre betalingen for forsikringen og gå tilbake til visumsøknaden innen 30 minutter. Når du søker visum må du dermed ha dekning for å kunne betale totalt 1266 GBP. MERK at hvis du skall studere mer enn 1 år så blir beløpet høyere.

Som norsk studenter kan du arbeide mens du studere i England. Du kan arbeide 40 timer i løpet av hver to-ukers periode. Det betyr at du kan fordele timene innenfor disse to ukene som det passer deg best. Som student kan du jobbe fulltid i alle ferier.

Få refundert IHS hvis du er student fra Norge.

Du kan få refusjon fra NHS Business Services Authority (NHSBSA) hvis du betalte immigrasjonshelsetillegget (IHS) og du er student fra Norge.

For å kvalifisere må du ha betalt IHS og alt av følgende må være sant:

• du studerer fulltid ved høyere utdanning i Storbritannia
• du har et europeisk helsetrygdkort (EHIC)
• du bor i Storbritannia og har adresse i Storbritannia – dette kan være studentboliger

Hvis du søker om refusjon av IHS-betalinger gjort mellom 1. januar 2021 og 31. desember 2023, kontakt NHSBSA for et søknadsskjema. Du trenger passet ditt.

Hvis du søker om refusjon av betalinger gjort 1. januar 2024 eller senere, kan du søke på nett. Du må oppgi en gyldig EHIC.

Dette trenger du for å søke på nettet. Du kan laste opp kopier som en skanning eller et bilde.

• ditt IHS-nummer – du finner dette i e-postbekreftelsen du mottok fra Worldpay da du betalte
• din «share code» for å bevise din immigrasjonsstatus
• din britiske adresse
• din e-postadresse
• en kopi av EHIC
• kopi av studietilbud eller CAS

Du finner mer informasjon om muligheten til refusjon på https://www.gov.uk/apply-student-immigration-health-surcharge-refund

Visum New Zealand

For å studere i New Zealand, trenger du et studentvisum. Du må selv søke om studentvisumet, før du drar, men Education Link vil hjelpe deg med informasjon om hvordan du gjør det. Men det er ditt ansvar å påse at du søker om visum i tide og at du kvalifiserer for å få søknaden innvilget. At søke om visum kan du først gjøre etter at du har mottatt opptaksbrevet ditt fra universitetet.

Du søker studentvisum gjennom Immigration New Zealand. Du kan søke om elektronisk visum, men det er kontoret i London som behandler søknaden for norske statsborgere. Søk om visum med en gang du har mottatt opptaksbrev fra lærerstedet da behandlingstiden kan være opp mot 10 uker.

Søknadsprosessen

1. Sammenstill dokumentene du trenger i søknaden. Se liste under
2. Send in søknaden
3. Vente på beslutt. 80% av søkere får beskjed innen 10 uker

Dokumenter til søknaden

• Studietilbudet ditt
• Scannet kopi av passet ditt (siden med foto og personlige opplysninger). Kopien må være i farger og av god kvalitet. NB! Passet ditt må være gyldig hele studietiden
• Vedtak eller foreløpig uttalelse fra Lånekassen (klikk på lenken for å bestille uttalelse)
• Bevis på betalt depositum til universitetet. Betaling skjer når du aksepterer plassen. Deretter får du en bekreftelse/brev fra skolen som sier at du betalt och akseptert plassen.
• Et godkjent passfoto. Det er nok så strenge krav til passbildet, og det oppfordres til å ta dette hos fotograf. Se kravene her
• Gyldig helse- og reiseforsikring
• Bankkort/kredittkort. Et visum til Australia koster 430 NZD (april 2024), og du må ha dekning for beløpet når du søker
• Et følgebrev som forklarer hvorfor du ønsker å studere i New Zealand. Se info her

Sende inn søknaden

1. Opprette en RealMe account
2. Laga en Immigration Online Profile
3. Starte en søknad om studentvisum. Du skal velge Foreign Government Supported Student Visa
4. Laste opp dokumentene i søknaden
5. Betale søknadsgebyret på $NZ 430 (april 2024)

Helsesjekk

Avhengig av hvor lenge du planlegger å bli i New Zealand og landene du tidligere har vært i, kan det hende du også trenger en helsesjekk/røntgenbilde som en del av visumsøknaden din. Dette skal komme frem etter hvert som du fyller ut søknaden.

Merk at dersom du trenger helsesjekk/røntgen så må du ordne dette før du sender visumsøknaden din. Du vil måtte laste opp dokumentasjon på at du har gjennomgått sjekken/tatt røntgen, og det er kun utvalgte legesenter som er godkjente, såkalte «panel doctors.». Se mer info her

Vandelsattest

Skal du studere lengre enn 24 måneder i New Zealand må du som regel søke om en vandelsattest. Du kan søke om vandelsattest fra politiet online. Det kan ta opptil åtte uker før du mottar vandelsattesten, så søk om den i god tid før du skal søke studentvisum.

For å finne ut om du trenger å gi dette attest se https://www.immigration.govt.nz/new-zealand-visas/preparing-a-visa-application/character-and-identity/when-you-need-a-police-certificate

Som norsk studenter kan du arbeide mens du studerer i New Zealand. Du kan arbeide 20 timer per uke og du kan jobbe fulltid i alle ferier.

Mer informasjon om studentvisumet og selve søknaden finner du på:

https://www.immigration.govt.nz/new-zealand-visas/visas/visa/foreign-government-supported-student-visa

Vitnemål fra Fagskolen

Så snart sensuren er klar, sirka 3 uker etter eksamen er leverert, vil du kunne få bestilt vitnemål fra Fagskolen Kristiania. Vitnemålet er vanligvis 5 sider på norsk og i tillegg bestiller du karakterutskrift på engelsk.

For å bestille vitnemål må du melde inn saker via Mitt Kristiania og studentserviceportalen.

• Logg inn på Mitt Kristiania
• Trykk deg inn på studentservice
• Trykk deg så inn i boksen «kontakt studieadministrasjonen» og meld inn sak

Husk å bestille vitnemål på norsk og karakterutskrift på engelsk. Angi at du trenger dokumentet i et format som kan åpnes og lagres.

Det er vanligvis også mulig at bestille karakterutskrift på vitnemålsportalen.

MERK! Dersom du velger å klage, ber om begrunnelse eller konter, vil du først få tilgang til din karakterutskrift og ditt vitnemål i begynnelsen av september. Dette betyr at det tar lengre tid før vi får tak i ditt endelige studietilbud og du må søke om støtte fra Lånekassen på et senere tidspunkt. Studiestart i juli blir da ikke mulig.

Husk at noen av universitetene har krav om C i snitt fra studiene på Fagskolen og dette kravet må dere oppfylle før studieplassen er deres. Så snart vi har mottatt din karakterutskrift og bekreftelse blir det stemplet og sendt direkte inn til universitetet, slik at vi får ditt endelige studietilbud tilbake. Du vil deretter få tilsendt endelig studietilbud (firm letter of offer/unconditional offer og/eller Confirmation of Enrolement – CoE) fra oss via e-post.

OBS! Husk å sjekke din e-post regelmessig. Om du skaffer deg ny e-postadresse, er det veldig viktig at du gir oss beskjed om dette umiddelbart!

Økonomi

Det er viktig at du legger et budsjett for dine kommende studier i utlandet. Informasjon om hvor mye de ulike studiene koster står oppført på universitetene sine websider under tuition fees.

Lånekassen har gode støtteordninger for studier i utlandet og ved flere universiteter kan du klare deg på studielånet, selv om vi alltid anbefaler at du også har spart penger. Støtten til utdanning i utlandet deles inn i tre hoveddeler; støtte til skolepenger, basisstøtte og støtte til reiser.

Du kan regne med å få studiestøtte som dekker hele skolepengene og basisstøtten er ment å dekke levekostnader. Hvor langt støtten til levekostnader går, avhenger i stor grad av hvilken by du studerer i. I tillegg kan du søka støtte for reisekostnader.

Informasjon om leve- og utdanningskostnader i Australia

Informasjon om leve- og utdanningskostnader i Irland

Informasjon om leve- og utdanningskostnader i Italia

Informasjon om leve- og utdanningskostnader i New Zeeland

Informasjon om leve- og utdanningskostnader i Storbritannia